Å kjenne (på) sin historie
Fluesnella til F.M. Halford - 1908
De kom gjerne ned fra London med jernbanen - de store pionerene. Som regel i april. Ned til Hampshire. Der ifra dro de videre med hest og vogn til sine plasser ved River Itchen eller Test. Reisen var lang den gangen - så de ble værende en stund når de først kom. Med bagasje for noen måneder. Fylt med splitcanestenger, Hardy sneller, sigarer, tweed og annet nødvendig utstyr for å fiske ørret og harr med flue.
Slik var det også våren 1908. Halford var tilbake på River Test for en nye sesong. Men ikke før første uke av mai. Han hadde vært igjennom en vanskelig høst og vinter i London. Hans kone hadde tatt livet sitt sommeren før. Ryktene ville ha det til at det var pga hennes tilstand som ensom fiskeenke. Så månedene i hovedstaden hadde preget Halford med tungsinn og sykdom. Derfor ankom han elven sent denne våren, og hadde mer enn tidligere behov for å ta fatt på fiskeriet sitt igjen.
Han hadde siden 1905 leid et område av Test ved Mottisfont - midt i mellom Stockbridge og Romsey. Det var her han var nå. Et stykke av elva han selv hadde overtatt forvaltningen og utviklingen av sammen med sin dyktige River Keeper, Dick Coxon. Jobbet det opp til å inneholde en ørretstamme av høy kvalitet. Området inkluderte både en del av selve hovedløpet, og en del av sideløpet Oakley Stream. Et vakkert område. I dag er det en av de mest kjente stedene ved River Test, nettopp pga av Halford. Bare Houghton er mer omtalt.
Halford var på dette tidspunktet på toppen av sin karriere som yppersteprest for tørrfluefiske. Omstridt blant en hel del fluefiskere, men elsket og beundret av så mange mange flere. Han var nå utvilsomt verdens mest berømte autoritet innen den nye tørrfluerevolusjonen som bredte om seg - som han og de andre pionerene hadde startet her ved kalkstrømmene i Hampshire på 1880 tallet. De mange bøkene og artiklene som han skrev, ble lest av engelsktalende fluefiskere verden over.
Denne sesongen 1908 ved Mottisfont skulle vise seg å bli minneverdig. For det første; da han gjorde opp regnskapet på høsten kunne han notere seg en av de aller beste sesongene rent fiskemessig i løpet av de 30 årene han hadde holdt på; 92 ørret, 26 harr. God gjennomsnittsvekt. Bare slått av tre tidligere sesonger.
For det andre; Halford begynte for første gang å teste nymfefiske - sammen med sin venn Martin Mosely, der nede ved Mottisfont. Smak på det - nymfefiske! En teknikk han i 30 år hadde kategorisk fornektet. En metode han, som selvutnevnt ultra puristisk tørrfluefisker, hadde fordømt og stemplet som uetisk å bruke i kalkelvene. En holdning han hadde gått i krigen for - og som hadde gitt han både tilhengere og uvenner. Nå startet han altså å teste det ut selv. Jeg vil si at det er et fiskehistorisk øyeblikk.
Dette året noterte han i fiskejournalen sin flere ørret og harr tatt med nymfe. Det ble aldri publisert i artikler eller bøker, så det var ingen offentlig aksept for denne metoden fra hans side - ingen innrømmelser. Men det viste likevel at han på sine eldre dager må ha myknet noe opp. Slik er det kanskje når man har opplevd livskrise (konas selvmord) og har kommet godt opp i årene; man får nytt perspektiv, blir rundere i kantene. Tenker annerledes på hva som betyr noe her i livet. Tørt eller vått er ikke lenger det viktigste. Jeg vet ikke. Men Halford begynte i vert fall å teste nymfefiske denne sesongen i 1908. Du verden.
Så 1908 ble en ekstraordinær sesong. Det har historikerne kunne dokumentere i etterkant. For meg blir den heller ikke mindre spesiell ved at en av fluesnellene som Halford brukt denne sesongen (hans snelle nr.2), nå står i mitt Lidenskap i Fluepub`en. Det er en Hardy Perfect - laget etter Halfords egne spesifikasjoner og med hans initialer og årstallet 1908 inngravert. Så når jeg sitter i min Chesterfield, snurrer på denne snella og samtidig vet at det har Halford også gjort, blir jeg ytterst ydmyk.The Father of Dry Fly Fishing kjørte sannsynligvis noen fine ørret ved Mottisfont i 1908 på denne snella som nå er i mine hender. Jeg liker i vert fall å tenke at så kan ha skjedd.
Når man er over snittet interessert i tørrfluefiske slik jeg vurderer meg selv til å være, eier en av snellene som F.M. Halford selv har eid og brukt, og det er en Hardy Perfect, så er man så nær kilden til lidenskapen som man kan komme. Nå mangler det bare at jeg fisker med den i River Test, neste gang jeg er i England. Det har jeg tenkt til. Som Halford gjorde. Da er det hele komplett. Det er å kjenne på sin historie.
Sesongen 1908 vil alltid bli husket - i det minste av meg.
Merknad:
Fakta om Halfords sesong 1908 samt bildet, gjengitt i dette innlegget, er hovedsaklig hentet fra boka «F.M. Halford and the Dry Fly Revolution», av Tony Hayter 2002. I tillegg til boka The Flyfishers, av Andrew Herd 2019 og The House The Hardy Brothers Built, av James Hardy 2006.
Frederic Michael Halford: 1844 - 1914. The Father of Modern Dry Fly Fishing. Sansynligvis den mest berømte tørrfluefiskeren og -forfatteren gjennom tidene. En av de absolutt store pionerene bak imitasjonsfiske på overflaten. Var også med i etableringsfasen av Fly Fishers Club i London i 1884, og var president i klubben i 1903. Klubben jeg er medlem av i dag.
Fredric Halford og John James Hardy (grunder av Hardy) jobbet tett sammen om å utvikle utstyr for tørrfluefiske på begynnelsen av 1900 tallet - særlig sneller, stenger og snører. Snellen i min besittelse er en av disse.
Haldfords fluesnelle fra 1908 ble kjøpt på Auksjon i England i april 2021. Spørs om den ikke en dag bør stå i FFC. Der den egentlig hører hjemme. Jeg har ytterligere noen fluer fra Halfords egen flueboks, fått av Morten Harangen. I tillegg har jeg en av bøkene som Halford skrev, som har stått i hans eget bibliotek i sin tid. Alle disse historiske gjenstandene fra Halford selv, ble solgt i markedet første gang i 2004.