Vårens vakreste eventyr?

Fjellestubben, 4-6. april 2025, 800 moh.

Fredag ettermiddag. Sesongpremiere. Eldar og jeg hadde kommet oss opp på hytta og ned til elva. Isen var gått. Tegn på tidlig vår. Vannet holdt riktignok ikke mer enn fire grader, men sola gjorde sitt ytterste for å varme det opp noen grader til. Snøen hadde for det meste smeltet. Nå luktet det bar bakke og lyng igjen. Deilig. En Linerle vippet med stjerten på den andre siden. Varslet oss om hvilken fantastiske årstid vi hadde i vente.

Men for oss var det et annet vårtegn som fikk pulsen til å slå litt ekstra denne ettermiddagen. Nedover den rolige strømmen kom det Steinfluer. Fine Steinfluer. Store Steinfluer. Stadig vekk - Steinfluer. Som blinket med vingene og stripet på overflaten. Annonserte stolt sin ankomst. Jeg tenker at de feiret våren, som endelig hadde forløst dem i fra larvestadiet. Feiret at de var de aller første fluene ved elva. Det første nye livet, oppstått etter vinterens is og mørke. Steinfluene. En del av det vakre eventyret.

Forløsning var til stor glede for oss alle. En kjeft dukket plutselig opp av vannet, fem meter fra land, og tok en av fluene som kom seilende. Så et nytt vak, litt lenger ut. Du verden. Dermed fikk vi bråhast med å rigge utstyret. Skamløst ivrige - som kalver på vårslepp.

Startskuddet var gått.

En helg med sakte flyt over magiske ringer - på blank overflate. Rødprikket gylden ørret. Fisk med kraft og fin kondisjon - til å være så tidlig. Som tydet på at årets vinter hadde vært skånsom. Normalt er vårfisken tynn og treg. Preget av årstiden. Disse var allerede i super form. Spreke alle sammen. Ordentlig moro - å kjenne på stram line igjen. Omtrent syv måneder siden sist.

Det ble likevel relativt korte økter - kun et par timer pr. dag. Vinden kom snikende, og stengte butikken. Du står heller ikke lenge ute i fire graders vann, før fingrene skriker og tærne forsvinner. Så kort var i grunnen godt. Mer enn nok. Til gode opplevelser. 

Eldars første var da også den største. Opplevelsen. En flott ørret på 7 hekto. Vakte ved en stein som stakk opp av elva. Stod vrient til på yttersiden. Men med et presisjonskast rett oppstrøms og et godt tilslag, ble det fast fisk og kamp hele veien til håven. Mesterlig utført. Deretter fikk den sin frihet tilbake. Det samme gjorde Eldar. Han hadde nailed det. På premieren. Ute i elva så jeg nå bare et digert bredt smil - i vadebukse og boblejakke. Vi var på 800 meters høyde. Det var knapt nok april. 

Så i år tok vi påsken på forskudd og sesongåpningen tidlig. Tre dager på fjellet. Noen timer i elva. Resten i solveggen. Med en GT. Koste oss glugg i hjel. Det stod selvfølgelig heller ikke på god mat og utsøkte viner. Noe det aldri gjør når Eldar er vert. Eller Single Malt, for den saks skyld. Jeg er takknemlig.

Mer er ikke å si - annet enn tight lines og moment of trout. Skitt fiske 2025. Vi er i gang.

Merknad: Til sammen tok vi 10 fisk på mellom 500 og 700 gram. Alle på tørt. Steinflue. Jeg brukte en mørk flagrende CDC flue uten vinge, lett dresset, med to løse glitretråder, krok 16. Vil betrakte den som en klekker. Den viste seg å være svært effektiv, og ble tatt rolig av fisken. Med unntak av fredag, fisket vi tidlig på morgenen før vinden tok tak. Det var 0-4 grader i luften, strålende sol, 0-2 ms vind frem til ca kl. 1030. Deretter økte det på, og ble dødt. Vi var innlosjert i hytta til Eldar i Uvdal.