Den historiske Aurlandselven

Noe av det jeg elsker ved fluefiske, er at det bringer meg til helt nye steder og tilstander jeg ellers ikke ville ha oppdaget - tett og nært på.

I sommer førte det meg til Aurlandselva - for å fiske sjøørret med tørrflue. Invitert av brødrene Vasaasen og Harangen. Fine folk, som kan sin historie og vet hvorfor de fisker.

For min del ble turen et kunnskapsløft - og helt spesiell. Spesiell fordi Aurlandsdalen er smellvakker. Spesiell fordi elven er av historisk betydning for introduksjonen av tørrfluefisket i Norge.

Frem til 1970 var Aurlandelven rangert som en av verdens beste sjøørretelver - og har i gjennom 150 år tiltrukket seg et utall med kjente fluefiskere fra inn og utland. Mange av de som kom, bodde i et eget gjestehus på Tokvam gård, det samme som vi også bodde i. I huset lå det flere fangstrapporter, helt tilbake til 1908. Interessant lesning. Jeg kan forsikre alle om at det ikke bare er en myte at fisket var bedre før i tiden. Det var mye bedre før i tiden. Rapportene viste imponerende fangster gjort med fluestang - som vi bare drømmer om i dag. Ikke uvanlig med seks-syv sjøørret i løpet av en dag, på mellom to og åtte kilo. Dream on.

Som laksen lever også sjøørreten ute i havet det meste av tiden. Det gjør den storvokst og sterk. Mange vil mene at den er langt mer brutal å få på kroken enn laks. Mer opprørsk. Så når sjøørreten trekker opp i elvene for å finne gyteplassene sine, er den en svært ettertraktet sportsfisk. En tøff motstander. En ordentlig utfordring.

Dette oppdaget de engelske fiskelordene, da de kom til Aurland på slutten av 1800 tallet. Ikke bare fikk de erfare sjøørretens krefter i den strie elva, men de observerte også at den tok insekter på overflaten, og kunne da fiskes med tørrflue - som en brunørret. En ny mulighet.

Tørrflue revolusjonen, som på den tiden utspant seg i Hampshire i Sør-England, ble brakt over til Norge. Sansynligvis introdusert i Aurland av en gentleman ved navn Colonel Archie Morrison i 1905. 

Det endret fisket etter sjøørret fullstendig. Ny teknikk, nytt tankesett og nytt lett utstyr. Fra natt til dagfiske. Fra vått til tørt. Det gjorde dette fisket enda mere attraktivt og spennende. Og helt annerledes enn det mer ordinære og monotone laksefisket man var vandt til - og opprinnelig kom til Norge for.

Nå kunne engelsmennene bruke den "nye" tørrfluesporten sin til å fiske ørret på mellom 5 og 10 kilo. Tunge, sterke og brutale. Med det adrenalinkicket det innebar; å spotte og lokke en av disse opp til overflaten, se den rulle over flua, sette tilslaget, oppleve den velte seg i strømmen og rase nedover elva med all sin tyngde og kraft - til musikk av Hardy Perfect. På en kort lett stang. Det var sport på høyt nivå.

En som virkelig satte sitt preg på Aurlandselven med dette fisket, var Anthony Buxton. Engelsk forfatter og fluefisker - bekjent av Morrison. Som hadde reist verden rundt, opplevd natur og fiske, og utgitt flere bøker fra disse turene. Han ble en gjenganger på Tokvam - i over førti år, fra 1912.

I flere av bøkene sine skildrer han opplevelsene av dette tøffe tørrfluefisket i Aurland - i Norges ville natur. Gjerne når han selv og en kroket fisk raser nedover elva - begge med livet som innsats. 

«Dry-fly fishing for sea trout, particularly where they run to a large size and inhabit a clear stream of great force and hazard, has always seemed to me one of the finest of wild sport. It is an art in which few excel, and it is the hardest work and the most violent form of fishing in which I have ever engaged. I doubt if I have ever run faster over bad ground than when attached to a big sea trout on a 9-ft 6-in rod. It is a game for the young - young eyes, strong legs and quick feet.»

Buxton var skolert i Itchen og Test, og tro til Halfords regler for tørrfluedisiplinen. Som han beskrev, så kunne sjøørreten i Aurlandselva starte å vake ved gode klekkinger - vårfluer og døgnfluer. Da gjaldt kun riktige imitasjoner, oppstrøms kast og perfekte stripefrie flyt. Det eneste rette. Men likevel så vanskelig, i en tung, hurtig og riflete elv.

Selv hadde jeg aldri fisket sjøørret i elv før - før jeg kom til Aurland i sommer. Visste knapt nok at de kunne fiskes med tørrflue. Har alltid sett på dette som hovedsaklig et laksefiske - med tunge våtfluer, langt ut i elva, så dypt og mørkt som du bare kan komme. Nå vet jeg bedre.

Tørrflueteknikk etter sjøørret er i prinsippet den samme som for brunørret. Forskjellen er at elven i Aurland er raskere, fisken sterkere, og utstyret mye grovere - enn for brunørret i innlandselver. Naturkreftene du skal temme er rett og slett villere.

Morten Harangen beskrev dette for meg som tørrfluefiskets Formel 1. Jeg skjønner hva han mener. 

Selv om det annonserte Formel 1 løpet aldri kom i gang mens vi var der, tok jeg likevel min aller første sjøørret på tørrflue. Liten, blank og fin. Et ikon å regne. En viktig fisk å få.

Jeg fikk bo på historiske Tokvam gård. Som engelskmennene gjorde for 150 år siden. Lese deres fangstrapporter og oppdage sammenhengen mellom tørrfluefisket i River Test og Aurland River. Hvordan sporten kom til Norge. En viktig del av arven etter de engelske pionerene i Hampshire.

Dette sammen med fine og kunnskapsrike folk, gjorde det til en uforglemmelig, hyggelig og ikke minst en lærerik opplevelse - i smellvakre Aurland.

En stor takk til Bjørn Ivar og Jan Ove, som guidet og delte med meg denne delen av fluefisket jeg visste lite om. Brødrene fra Lillehammer, som har vært på Tokvam gård hver sommer i 50 år. Sammen med sin far, som kom i lokalavisa med en sjøørret på over ti kilo - tatt i elva på flue. Brødre som kjenner historien og elva ut og inn, og som selv har fisket der med sønnen til Anthony Buxton, John Buxton. Jeg var så tett og nært på kilden som man kan komme i vår tid.

Dagene i Aurland ga meg også en erkjennelse av at tørrfluefisket etter ørret er mer enn tynne fortommer og små fluer. Både historisk sett, og i praksis. En øyeåpner. Jeg slutter aldri å lære.

Fluefiske bringer meg stadig vekk til nye steder og nye tilstander. Det er noe av det jeg elsker mest med denne lidenskapen.

Merknad:

Vi var to grupper på Tokvam, fra 29. juli til 3. august 2023. Den først gruppen bestod av brødrene Bjørn Ivar og Jan Ove Vasaasen, Terje Harangen, Peter Göranson, Jon Alfredsen og meg. Den andre gruppen, som vekslet med den først, bestod av Eldar Hauge, broder Eyvind og meg.

Tokvam består av to historiske nabogårder. Den ene gården kaller seg nå for 29|2 Aurland, og har blitt et internasjonalt omtalt Boutique Hotell/Lodge. Vi bodd på den andre gården, et veldig hyggelig sted.

Utstyret jeg brukte var Enhånds fluestang CND Gravity 9ft #7, Flytesnøre #7/8, Snelle #8/9, Fluer med krok 6-12, Fortomspiss 0,25-0,35.

Tekstreferanse, to av bøkene til Anthony Buxton; Fisherman Naturalist og Travelling Naturalist