Men den store debatten var ikke død
Asker, 2. august 2021
Den store debatten. Hva er fluefiske? Tørt eller vått? På eller under overflaten? To be, or not to be? Denne diskusjonen gikk for fullt i fluefiskemiljøet i England fra slutten av 1800 til midten av 1900 tallet. Den gang utgjorde tilhengerne av henholdsvis Halford og Skues to steile fronter. De var dønn uenige - en uenighet som kumulerte i et offisielt og hardt ordskifte i Flyfishers Club i London i 1938. Debatten om tørrfluefiske og nymfefiske. Viden kjent for alle fluefiskere som kan sin historie.
Og denne debatten er ikke Engelskmennene ferdige med enda. I en lederartikkel i siste nummer av Trout & Salmon dukket den opp igjen. Der ble følgende hovedspørsmål reist på nytt; kan vi i det hele tatt betrakte nymfefiske som fluefiske? Et av kron-argumentene for at vi ikke kan det, er begrunnet i entomologi`en - læren om insekter. Definisjonen av en flue er et insekt som har utviklet vinger for å kunne fly. Egg, larver og nymfer har ikke utviklet slike vinger, lever under vann og er pr. definisjon da ikke en flue.
Det ligger i ordet fluefiske at det fiskes med imitasjoner av insekter som er fluer. Det inkluderer stadiene flueklekkere, duns og spinnere. Stadier før dette er ikke fluer. Fiske med imitasjoner av stadiene under vann, som for eksempel nymfe, er derfor ikke fluefiske. Det ekskluderer selvfølgelig også gummimark (meitemark) og streamer (ørekyte) - som ikke har noe med fluer å gjøre i det hele tatt - what so ever.
Dagens debatt er tydeligvis ikke en debatt om det ene er mer etisk eller finere enn det andre. Heldigvis. Det var den kanskje i større grad i gamle dager. Nå går diskusjonen på hva er innenfor og utenfor definisjonen av fluefiske - fly fishing. Som jo for såvidt er en mer saklig diskusjon.
Det er dog noen synspunkter som fremdeles lever om hva fluefiskekunsten egentlige bør handle om - som en del av sportens grunnleggende prinsipper; imitasjonens utforming, det forsiktige oppstrøms kastet, den fjærlette presentasjonen, de lange fortommene og ikke minst det ultraperfekte flytet over vaket. Disse prinsippene er vesentlige for å lykkes med fiske på en stille overflate, og ikke like viktig under vann. Tørrfluefiske krever med andre ord mer tekniske ferdigheter enn nymfefiske, og nymfefiske er av den grunn en annen idrett. Men dette er i større grad avhengig av subjektive opplevelser og preferanser, øynene som ser, enn objektive kriterier for om nymfefiske er fluefiske eller ikke.
Hovedpoenget i Trout & Salmon artikkelen var derfor det langt mer faktabaserte; nymfer er ikke fluer i henhold til biologien, og er derfor utenfor definisjonen for fluefiske. Så selv om nymfefiskere bruker samme utstyret som fluefiskere, og kan til tider også spotte fisken de fisker på, så gjør det dem ikke til fluefiskere av den grunn. Nymfefiskere bruker pr. definisjon ikke fluer på fortommen - men noe annet. Nymfefiske er derfor ikke fluefiske - men noe annet. Og fluesonene er vi enige om er forbeholdt fluefiske. Hmm... Ikke rart at folk blir sinte - når de skjønner det.
Merknad:
Den store dabatten i Flyfishers Club i London ble arrangert 10. Februar 1938. Den handlet om tørrfluefiske og nymfefiskets ulike egenskaper. Spørsmålet var om nymfefisket kunne regnes som fluefiske eller ikke, og om det i det hele tatt var forsvarlig å tillate denne type fiske i kalkelvene. Ordfører for tørrfluetilhengerne var Sir Joseph Ball; fluefisker, venn av Halford familien og en kjent utenrikspolitiker nær knyttet til statsminister Champerlain. For tilhengere av nymfefiske førte Skues selv ordet (mannen bak utviklingen av nymfefisket på den tiden). Det ble en opprivende debatt, der den erfarende politikeren Sir J. Ball trakk det lengste strået. Tørrfluefiskets puretistiske syn vant frem i England i mange år til, og etterdønningene er høyst levende den dag i dag. Det engasjerer.
