Det er vårt valg
Valget 2021
Kloden gløder. Menneskenes CO2 utslipp har i år resultert i den varmeste sommeren som noen gang er målt. Skoger brenner og byer blir revet bort av flom. Siden 1970 har verdens dyrebestand blitt redusert med 68%, og om 50 år regner vi med at over halvparten av alle insektene er borte. Denne masseutryddelsen skjer hovedsaklig fordi vi allerede har bygget ned 3/4 av landjorda på kloden, og tenker ikke å stoppe med det. Bare i Norge planlegger dagens myndigheter å ødelegge ytterligere naturarealer på størrelse med Vestfold Fylke de neste 8 årene. Jeg tror det er underestimert.
Klima- og naturkrisen er i følge FN på et mørkerødt farenivå. Alarmklokkene har lenge ringt, men nå kimer de uavbrutt. Jeg hører og leser at vi trenger modige politikere som tørr å gjøre noe med det. Jeg tenker at det er vårt ansvar og vårt valg at så skjer. Det er vi som velger hvilke politiske partier som skal få makt til å beslutte og gjennomføre det som må til. Så det vi virkelig trenger nå er modige velgere som stemmer inn de politikerne som er villig å gå i bresjen for klima- og natursaken. I bresjen for endring. De som har klima- og natur som sin hovedsak. Uten at mange nok gjør et slikt valg i september, vil fokus på krisen heller ikke den neste fireårsperioden bli ivaretatt på en god nok måte. Det vil gå for sent. Det viser tydelig debatten og partiprogrammene.
I vårt demokrati er det til syvende og sist vi velgere som bestemmer hvilken politikk som skal føres på Stortinget. Jeg har tenkt mye inn mot dette valget. Klima og naturkrisen er nå så prekær at den må komme absolutt øverst på min interesseprioritering. Da må jeg velge et av de partiene som har dette på førsteplass. Som har en helt konkret miljøpolitikk. I år er jeg derfor villig til å se bort i fra uenigheter i enkeltsaker, hull i helhetlig politikk, og heller prinsipielt og tydelig markere støtte til den viktigste saken vi mennesker står overfor i vår tid - klima og naturkrisen.
Valget 13. september blir derfor for meg et verdivalg. Et prinsippvalg. Jeg må om noen år kunne se mine barnebarn i øynene og si at jeg forsøkte å forstå alvoret i det problemet jeg selv var med på å skape for dem, at jeg forsøkte å endre egen adferd så godt jeg kunne, at jeg valgte å støtte de som virkelig gikk foran for å løse den enorme utfordringen. Noe annet har jeg ikke samvittighet til. Det er de kommende generasjoners livskvalitet og livsgrunnlag det står om. Det er mange politiske saker å ta stilling til, men jeg mener at det er klima- og naturkrisen som nå er den desidert viktigste å løse - og er den det virkelig haster å gjøre noe med.
Til syvende og sist er det vårt valg. For min del er det valget allerede tatt. Ha selv et godt valg!
