Fluene i Svartkulp

Artikkelen ble første gang publisert i 2016. Ingen fisketurer er like. Denne er et godt eksempel på det.

Oslo, 6. juni 2016:  Svartkulp huser ørret – det går rykter om stor ørret. Og det bare ti minutter å gå fra parkeringsplassen på Sognsvann. I den ene enden av vannet stikker det også ut en lang myrodde, som er ideell å kaste i fra og nå veldig spennende partier av dette skogstjernet – kanaler, øyer og dybder.

Dette lokket meg og noen gode kollegaer fluefiskere opp en ettermiddag etter jobb. Med sol og varme, mygg i luften og kaffe på termos, var det duket for en fin fin kveld. Det var vak å se. Stille og fint. Fugler som kvitret og ender som padlet stille av gårde.

Vi var blitt advart av Lars&Lars på video-bloggen deres at det kunne forekomme noe cruising der oppe – menn som sjekker menn – fluer i buskene – knirk i korken. Men jeg hadde fått inntrykk av at det meste skulle foregå inne bak trærne, og i min naivitet tenkte jeg; helt sikkert med diskresjon.

Men slik var det ikke. På grunn av varmen og sola var det full sverming i vannkanten – de hadde kommet ut av skogen alle sammen. Gamle gutter i 50 årene spradet frem og tilbake i nettoen, som stolte påfugler om våren. I og med at myrodden strakte seg helt over til solsiden der herreklubben holdt til, og jeg måtte ytterst ut for å komme til vakene, var det "pretty close". Kun et kort kast unna. Litt surrealistisk for en streit hetrofisker – å stå der i vaderne, oppunder armene, sammen med en gjeng kliss nakne menn – og jakte på ørret. Du kan si at det var en helt ny fiskeopplevelse – sikkert for dem også.

Etter hvert kom det i tillegg to unggutter, kledde av seg rett foran meg, stod sammen, og speidet utover vannet. Han ene kunne lett ha tatt rollen som Dopler, hovedpersonen i Erlen Loes bok med samme navn, hvis den skal filmes en gang. Har ikke sett makan - til laks. Mens solen gikk ned bak åsen.

Men tilbake til poenget. Dette vannet som ligger et øyeblikk fra Oslo sentrum, huser ørret. Det er det igjen tvil om. Vi så noen interessante vak utpå, og plukket tre små langs land – mens fluene surret rundt oss denne kvelden - ved Svartkulp. Trøstet meg med at det ikke alltid er størrelsen som teller - bare stemningen er god.