Fortvilelsen

Er du fluefisker har du kanskje kjent på det. Fortvilelsen. Fisket i dagevis, uten å være borte i noe. Ventet i flere timer på vak - ikke en bevegelse. Kastet på samme fisk en hel ettermiddag, prøvd alle fluene du har i boksen, uten å få den til å ta. Eller du har hatt fire gode slag etter flua di, men har ikke fått noen av de til å sitte. Det er fortvilende.

Fortvilelse er nemlig en del av fluefisket. En stor del av fluefisket. Hvis du ikke kan tåle den nedstemte følelsen av fortvilelse, kan du heller ikke fiske med flue. For det skjer så ofte.

Verst er det når jeg mister stor fisk. Når jeg har ventet tålmodig i flere timer på at det skal komme døgnfluer nedover elva - og at de skal klare å løfte noen av de gromme ørretene opp til overflaten. Ventet på å kunne kunne starte å fiske. Sittet der på bredden og stirret utover, til ryggen har begynt å verke. Tankene har for lengst flyttet seg til helt andre plasser. Fokuset er borte. Ventet så lenge at jeg har begynt å miste trua på at det skal skje noe.

Så skjer det likevel. Et vak. Så ett til. Jeg begynner å kaste. Gjør alt perfekt. En fin ørret ruller over flua mi. Tilslaget sitter. Lurvelevenet i elva er i gang. Fisken drar nedover i strømmen. Stanga står i bue. Korken knirker. Hjerte dunker - så jeg kjenner det utenpå skjorta.

I ett minutt er jeg i himmelen. Er sikker på at jeg har den. Så slipper lykken taket. Plutselig. Ingen motstand i snøret lenger. Draget er borte. Det er lett som luft. Tomt og vondt - i det øyeblikket jeg skjønner at fisken er fri.

Noen større fortvilelse finnes ikke - der og da. Jeg har ventet i all evighet, tilsynelatende gjort alt riktig, og likevel lykkes jeg ikke. Det eneste som hjelper da, er alenetid - lang alenetid. For å bearbeide fadesen. Med bøyd hode.

Dessverre skjer dette ofte i min lille flueverden. Så jeg har måtte lære meg å takle disse nederlagene. Det har jeg heldigvis blitt ganske god til, og fort-setter å fiske med flue. For de gangene jeg lykkes, overvinner gleden alle tidligere skuffelser.

Fiskefortvilelser er ikke som andre fortvilelser. De er mye verre. Men jeg er evig optimist.