Historiske Bossington Mill (#6)

Vi hadde god tid før vi skulle ned til Winchester og treffe Roy. Klokka var ikke mer en litt over ni da vi stod på fortauet utenfor hotellet. Under frokosten hadde vi bestemt oss for å starte dagen med å ta en rask tur ned til den historiske Bossington Mill. Kikke oss litt rundt på stedet der Halford tidlig regjerte - i over ti år. Så vi satte oss i Peugeot`en og kjørte ut av Stockbridge - retning sydover.

De som kjenner meg vet at jeg er over snittet interessert i fluefiske-historie. I Hampshire er det spor av den i hvert eneste tettsted og på hver eneste bro som går over elva Test og Itchen.

Frederic Halford er en stor del av denne historien. Det tror jeg ingen har unngått å få med seg nå. Dagen før hadde Kristian og jeg fisket på Mottisfont, plassen der Halford hadde vært aktiv den siste del av sitt liv.

Men i Halfords tidlige periode, fra han var 33 til han var 44 (1877 til 1888), opererte han på Houghton - et par kilometer høyere opp i fra Mottisfont. Der ble han medlem av Houghton Flyfishing Club. Klubben som hadde eksklusive fiskerettigheter på River Test, fra Bossington i sør til Stockbridge i nord.

Mens han holdt på der i disse årene, leide han seg en hybel i Houghton Mill. Et møllehus - som senere skiftet navn til Bossington Mill. Ved å leie husrom på elvebredden til Houghton, kunne han utnytte sesongen maksimalt.

Fra hybelen hadde han gangavstand til favorittplassene sine. De beste fiskestedene. Her satt han også og klassifiserte og dokumenterte alle elvas insekter. Skisset og bandt nye tørrflue-imitasjoner. Et nitidig arbeid - med en forskers tilnærming og nøyaktighet. 

Han inviterte inn fiskekompiser som Marryat, Senior, Turle og Francis. Kjente personligheter i det Britiske fluefiskemiljøet. Autoriteter. Det sies at det ble drukket mye god whiskey, holdt flammende innlegg og høylytte debatter om tørt og vått - til langt på morgenkvisten - hver gang de møttes. Og det var visst ofte.

Hybelen ble et åpent sosialt husrom - en smeltedigel av kunnskap og erfaring. I tillegg var det her Halford skrev sine to første og mest berømte bøker om tørrfluefiske; «Floating Flies and how to dress them» og «Dry-Fly Fishing in theory and practice». Godt hjulpet av sin gode venn Marryat. Utgitt i henholdsvis 1886 og 1889. De to viktigste lærebøkene den gang - obligatorisk pensum. Solgt over hele verden. Jeg har begge stående hjemme i Lidenskapet. Første utgave.

Historie ble skapt. Det var alt som foregikk på dette hybelrommet i denne mølla, sammen med fiske og studier i elva utenfor, som ga Houghton betegnelsen «The «engine room of the Dry Fly». Med rette. Utviklingens episenter.

Og nå svingte vi av veien og parkerte foran dette «maskinrommet». Rett utenfor døra til Mr. Frederic Halford. Jeg må innrømme at vi var litt starstrucked. I hvert fall jeg. Selve huset var under restaurering og ikke så mye å se til. Men nærværet av historien og den betydningsfulle mølla, ga fornemmelsen av en dyp respekt for denne mannen som gikk i bresjen for tørrfluefisket. Som definerte det - gjorde det til en egen disiplin - akkurat her - for 140 år siden. En fornemmelse å bevare godt innenfor skjorta og ta med seg hjem til Asker. I tillegg rant River Test klar som gin forbi oss, mens vi spottet vakende ørret fra broen på utsiden.

Så genuint. Samtidig visste vi også at fortsettelsen av denne dagen ikke ville bli noe mindre interessant - besøket hos Roy, på Abbotts Barton ved River Itchen. Spesielt sett i en historisk sammenheng med Houghton og Halford sin posisjon innen tørrflue.

Abbotts var nemlig plassen der en annen kapasitet, G.E.M. Skues, hadde sin hjemmebane i 50 år. Der utviklet han det moderne nymfefisket. Skues som vi vet var en sterk meningsmotstander til Halford og hans puristiske syn på «dry fly only». Hvis Houghton var arnestedet for tørrfluefisket, var Abbotts Barton definitivt arnestedet for nymfefisket - og fikk da også på den tiden betegnelsen «The laboratory of the Nymph». Ikke noe mindre kjent og historisk det - bare innen en annen disiplin. Vått. Elsket av mange. Praktisk å kunne for andre.

Denne dagen skulle altså Kristian og jeg få oppleve begge disse to historiske polpunktene - tørt og vått. Hvor heldige var ikke vi. Abbotts Barton skulle vi ikke bare få se, der skulle vi i tillegg få fiske. Vi likte klassereisen vi var på. Så uforskammet prioriterte - med hver vår sixpence.

Nå gjorde vi oss ferdig med selfie og bloggfoto foran denne historiske mølla - Bossington Mill. Inntrykkene hadde fått lov å synke inn. Det var tid for å komme seg videre. Fra broa la vi merke til enda en ørret som nappet til seg et insekt på overflaten. Vi ruslet inspirerte tilbake til bilen. Den blå Peugeot'en.

Neste kapittel: Langs landeveien i Hampshire (#7), Lørdag den 5. nov. 2022