Våt premieredag
Bærumsmarka, 15. mai 2021. Vått, vått, atter vått - og kjølig. Yr hadde meldt regn. Regn fra morgen til kveld. Jeg hadde en avtale om å møte Eyvind kl. 0930 på parkeringsplassen på By - innerst i Lommedalen. Planen var å ta våre første markafisk for sesongen, i det litt hemmelige vannet inne på skaugen - oppe i åsen. Der vi sjelden treffer andre fiskere enn oss selv - men har hilst på både elg og skogsfugl. Nå var håpet å hilse på ørreten igjen, og var spent. Som jeg alltid er første tur etter vinteren. Streken i regningen var det grå kalde været. Det var vel ikke helt med i drømmen om årets premieredag.
Likevel. Avtale er avtale. Regn er regn. Vi er ikke tapt bak et dårlig Yr. Så vi syklet innover med godt regntøy og fulle sekker - fiskestasj, vadeutstyr og tørt tøy - oppover bakkene. Høydemetere etter høydemetere. Alle som har syklet oppover bakkene, høydemetere etter høydemetere, med godt regntøy og tung sekk, vet at du blir våt - kliss våt - av svette. Du kan like godt sykle uten regntøy, og heller bli våt utenifra. Same, same. Men gjør vi det? Aldri.
Vel fremme der opp på åsen, var det derfor bare å få skiftet til tørt - få av alt det gjennomvåte - i det fri. På med ull, flees og vadebukse. Klæsskift i rekord fart. Mens regnet pøste ned. Uggent. Likevel en god følelse - å komme i gang med ull innerst og flue ytterst - på fortommen. Legge snøret ut i det blikk stille vårvannet; med litt is langs kantene og bare små fjærmygg på overflaten. Mens naturen fremdeles ikke hadde sprunget ut. Som vi hadde ventet på denne dagen. Nå var vi i gang.
Det ble ikke mer enn en runde rundt vannet, før fingrene var ubrukelige til finarbeid med fortom og fluer. Regn, ti grader i luften og åtte i vannet - nettopp. Da er et bål himmelen og sola på en gang. Skogen kan være så søkkvåt den bare vil, men så lenge du har tilgang på bjørkenever og litt døde grankvister blir det ild - hver gang - med en gang. Full fyr i bålet, varm kaffe og matpakke på få minutter. Digg. Nå fikk vi tørket trua, varmet hendene og skiftet fluer igjen. Denne gangen til flyvemaur - og klar for nye runder. Fine runder.
Det ble en åtte timers økt der oppe i åsen. Villt, vakkert og vått. Første markafiske for sesongen, noen forsiktige vak og et par fine ørret i håven. De var verdt hver eneste regndråpe - nedover nakken. På årets første tur finnes nemlig ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Så lenge du kan tenne et lite bål - og oppleve at det er liv i vannet igjen.
