En markering for naturen

Det du er glad i, og er en del av, ønsker du å omfavne og beskytte. Det er helt naturlig.

På 50 år er 73% av villdyrbestanden på jorda utryddet. I Norge bygger vi ned naturarealer tilsvarende 16 fotballbaner i døgnet. Det er hovedårsaken til at 40% av alle fugleartene våre, og 38% av pattedyrene, nå er på rødlista. De er i risikogruppen for å dø ut på kort eller lang sikt. Mange av de truede artene på denne listen kjenner vi godt til, slik som villrein, villaks, gaupe, jerv, ulv, brunbjørn, piggsvin, flaggermus, stær, granmeis, gulspurv. Insektene sliter spesielt - navet i økosystemet. En telling i Tyskland viser at der er 78% av insektene blitt borte de siste 10 årene. I Norge ser vi samme tendens. Bare i perioden 2020 til 2023 mistet vi 42%. Det er en reduksjon på 14% pr. år - og det fortsetter.

Naturtapet er stort og økende. Det er bekymringsfullt og nedslående.

For meg handler det ikke bare om menneskenes egen avhengighet av naturen for å overleve, men like mye om et verdisyn. Hvem jeg ønsker å være. Jeg mener det er moralsk feil å utrydde livet rundt oss. Bygge ned leveområder for planter og dyr, så de marginaliseres og dør ut. Bare for at vi i Norge skal få enda mer å rutte med. Spesielt når vi allerede er blant verdens rikeste land, og ligger helt i verdenstoppen i forbruk pr. innbygger. Det virker grådig. Mangel på respekt for det levende.

Med mine 64 aktive år, vet jeg at jeg er medskyldig i dagens tilstand. Men det er ikke for sent å forsøke å gjøre noe med det - bidra til å snu trenden.

Derfor demonstrerte jeg foran Stortinget i dag. Sammen med mange andre som har en sterk relasjon til naturen.

En markering mot regjeringens handlingsplan for bevaring av norsk natur - som nå skal vedtas. Internasjonalt har vi stått på talerstolen og forfektet behovet for 30% vern og 30% restaurering av landområdene på jorda. Innen fem år. Disse målene er nå nedfelt i FN naturavtale - signert av den norsk regjeringen. I den fremlagte handlingsplanen er disse ambisjonene ikke tatt hensyn til. De tiltakene som er foreslått, er uten kraft og betydning. Få nye penger er bevilget. Ingen villighet til å ta konsekvensen av egne festtaler. Et svik mot naturen. De tenker nok at slike mål er viktigere for andre land enn Norge, og fortsetter å bygge ned bit for bit. For nye velferdsformål. For nye hyttefelt. Når vi vet det vi vet i dag om skadevirkningene, er det trist og absurd.

Dette må vi snu. Gjennom demokratiske ytringer og valg kan vi påvirke myndighetene til å prioriterer klima- og naturkrisen foran kortsiktig vekst i BNP. Det betyr å velge blant de partiene som forstår alvoret. Jeg håper at mange nok vil gjøre det allerede til høsten. Vekst spiser livet i naturen til frokost. Det hjelper ikke å kalle den grønn. Uavhengig av farge er den like glupsk. Forsyner seg grovt. Mer enn naturen kan tåle. Det er galt. På sikt fatalt. 

Så hvis bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine, og det er et politisk mål, vet vi at naturen må restaureres og vernes i betydelig grad. Den er eksistensiell. Nå går utviklingen i feil retning. 

For alle oss som trodde at handlingsplanen ville inneholde tiltak som kunne bidra til å snu dette, ble dypt skuffet. Et nytt bevis på at regjering ikke prioriterer bærekraft i praktisk politikk.

Det føltes derfor helt riktig å delta på markeringen i dag. Det blir nok flere slike fremover. I denne saken gjelder det å ha stamina. Det står om livet i naturen, og fremtidige generasjoners muligheter. Begge deler er verdt å kjempe for.