Mens vi venter på våren

Dagali 6. mars 2021. Mens vi venter på våren og flua skal klekke, er gutta på tur. Far og sønn - ganger to. Eyvind og Torgeir, Henrik og Kristian. Isfiskehelg på Dagali. Akkurat som før. Da vi begynte med disse vinterhelgene var fetterne knapt nok tenåringer, nå er de definitivt voksne - snart 30. Nå er det vi som er med dem - før var de med oss. De har tatt styringen. Vi er de heldige som blir invitert med på fisketur.

Denne gangen ble det en vindfull lørdag på isen. Kulig med storm i kastene - 23 ms. Minus to grader og lette snebyger. Kjølig. Men som alltid vet vi å kle oss. Samtidig som vi vet å finne tørr ved på land, holde liv i et bål en hel dag og tine fingre og tær når det trengs. Og det trengs - etter å ha tredd magot på kroken, håndtert fisk fra vannet og renset snørene for is en del ganger. Da er det nødvendig å ha noen ulmende glør å varme seg på. Nøkkelen til suksess. For ikke å snakke om å ha ild til å koke kaffe og suppe på. Svartkjelen er alltid vår følgesvenn på isfiske. Den etter fattern. Tredje generasjon nytte. Vi lider aldri noe nød disse kalde vinterdagene - stillestående ute på isen. Unsett hva yr har meldt om kuldegrader og følt temperatur, liker vi oss. Vi har fått noe viktig erfaring med årene, som kommer godt med.

Og noen fine små røyer ble det også denne gangen - i tillegg til at vi som vanlig kom hjem med røyktunge klær og sviende øyne. Det hører med. Ingen ting lukter mer villmark en bålet som har festet seg i ullgenseren din. Ingen ting vekker flere gode uteminner enn akkurat det. I vertfall ikke for meg.

Likevel... jeg må innrømme det. Det aller beste med en lang dag på isen er å komme tilbake på hytta. Inn i varmen. Få fyr på peisen, oppsumert dagen, peanøtter i skålen og en boksøl i fra kjøleskapet - eller to. Det med boksene var ikke-eksisterende for femten år siden. Så noe er endret siden den gang. Smågutta har vokst seg store. Stemningen er litt annerledes.

Men det som uansett ikke er forandret, er lørdagens pop-quiz. Den er klin lik på hver vintertur. Med de samme gamle 70 talls låtene - Stairway to Heaven, Angie, Sultan of Swing, Starman, Get It On - jeg nevner i fleng. Dette er slagere som disse gutta har måttet høre på i hele oppveksten sin. Pensum - har far sagt. Så de kan dem på rams; artistene, titlene, tekstene, riffene og årstallene. Med den vanlige spilleliste denne lørdagen, ble det full score på dem igjen - og to fornøyde fedre. Før gutta kokkelerte en bedre middag til oss, vi åpnet en flaske rødvin, og fortsatte å ha det ordentlig hyggelig hele kvelden ut - med mye humor og latter.

Disse hytteturene varmer såklart et faderhjerte. Det er en verdifull tid å ta vare på. Selv om gutta nå er travelt opptatt i egne liv, er de fremdeles de samme gutta - vi er de samme fedrene - bare litt eldre. Vi liker oss på tur, vi hygger oss sammen. Mens vi alle fire venter på våren og at døgnfluene igjen skal klekke. Slik som de alltid gjør. Slik vi tross alt liker det best.