Møtes i Stockbridge (#3)
Flyturen gikk som den skulle. På Heathrow stod leiebilen og ventet på oss. En knallblå Peugeot 3008 - SUV aktig. Fremdeles med den gode lukta av nytt interiør - og selvfølgelig med høyreratt. Det var bare å laste inn bagene og sette automatgiret i drive - retnings sørover på M3.
Det var min aller første erfaring som sjåfør på venstre side av veien. Etter 40 år med sertifikat. Virkelig på tide. Jeg var selvfølgelig litt spent på hvordan det skulle gå, men kan allerede nå avsløre at det gikk helt fint. Jeg rakk riktignok å bli kjent med noen av Hampshire fortauskanter i løpet av disse dagene - og kjørte feil gjennom én rundkjøring. En sen kveld. Skyldte på dårlig belysning og elendig skilting. Men ingen skader på hverken folk eller fe, gods eller gull, så jeg tenker at venstrekjøringen holdt til bestått. Vet ikke hva Kristian tenker. Han var co-pilot og kartleser. Dyktig og rolig - også igjennom den rundkjøringen.
Etter en time og ti minutter på motorveien fra Heathrow, trillet vi inn i Stockbridge og parkerte foran The Three Cups Inn. Det sjarmerende skjeve hotellet fra 1400 tallet, som jeg også bodde på forrige gang jeg var i byen. Utgangspunktet for dagsturene våre. Base camp. Her skulle vi tilbringe dagene sammen med de andre gutta fra Norge - treffe de senere i ettermiddag. I kveld var det booket og duket for en felles velkomstmiddag og en nightcap.
Stockbridge er et lite tettsted - en liten landsby ved River Test. Midt i den historiske vuggen, og har alltid vært et naturlig møtested for besøkende til kalkelvene. Her stoppet og provianterte også pionerene for 150 år siden - da de kom ned fra London for å bli sesongen ut. Den gang med tog, hest og vogn. Du finner derfor mye god fortid i Stockbridge.
Vi sjekket inn og slukte en lunsj-burger i puben på hotellet. Deretter bar det rett bort til den lokale fluefiskebutikken. Vi hadde et viktig æren å gjøre - noen penger å bruke. Vi skulle supplere utstyret - som pionerene.
«Good afternoon, sirs». Ekspeditør og medeier av jakt- og fiskebutikken Robjent`s, møter oss med et stort smil. En ordentlig hyggelig dame - full av kunnskap, tips og råd. Verdt å lytte til. Skal du fiske i Test er en tur innom Robjent`s et must - «the ideal shop for all of one's fishing requirements» - som det står på skiltet. Butikken er smekk full av riktige fluer, korrekte antrekk og annet utstyr du må ha. Her blir du guidet og rettledet. På utsiden av butikken renner elva Test med sine ørreter. Rett forbi trappen. Det hele gir en perfekt stemning og en tøff start for kredittkortet.
Så nå skulle vi kle oss opp med sixpence og rutede skjorte til premieren dagen etter. Se litt ut som «the lokals» - ved den historiske fiskeplassen Mottisfont. Vi synes det var det eneste rette. Det synes også ekspeditøren, og fant frem alt vi trengte - med sitt gode smil.
Og skulle vi være litt lokale måtte vi også ha en langskaftet håv i beltet. Her nede er det ikke lov å vade må du vite. Fisken skal bringes opp på gressplenen uten at du setter ett eneste av dine ben i elva. Det handler om dannelse. Da holder det ikke med en kort Askerhåv og oppføre seg som nordmenn flest - plumpe rett uti med begge. Selv om vi til stadighet gjorde nettopp det. Lett å glemme - vonde å vende. Vi hadde mye å lære. Veldig mye.
Kristian og jeg kom ut av Robjent´s med et titalls klekkere, sixpence på hode, nye skjorter og en svindyr håv - velsignet med et «thank you very much sirs, have a pleasant day on the river». Nå så vi ut som to ørretlorder, og var enige om at appearance is everything. I morgen skulle vi fiske ved Mottisfont. Det visste vi ville bli spesielt. Men før det skulle vi ha en hyggelig kveld med gutta - her i Stockbridge.
Neste kapittel: Med Halford på Mottisfont (#4), 24. sept 2022