Moderniseringen
Fjoråret var året da jeg fikk ny fiskecap og bloggen fikk ny profil. Og de matchet. Det var året jeg fylte 60 og året jeg feiret 50 år som fluefisker. Et langt liv. Godt på vei. Det var på tide å modernisere seg.
For det trenger vi alle å gjøre en gang i mellom. Se verden gjennom nye briller. Et par som gir skarpere syn enn de gamle. I årene fremover tenker jeg at det er spesielt viktig i forhold til natur og klima - til hvordan vi lever våre liv på denne planeten. Det er er en bakstreversk og utdatert holdning å mene at vi kan fortsette å drive rovdrift på naturen for å opprettholde den sterke materielle veksten og det overforbruket vi har i dag. Dette trenger vi et nytt og skarpt blikk på.
Forskning viser nemlig at omtrent halvparten av alt dyreliv på jorda allerede er utryddet de siste 40 årene. Insektene går samme vei. Hovedårsaken er at vi mennesker ødelegger naturareal i en svimlende hastighet, og foreløpig så bare fortsetter det. Det er denne utviklingen vi må snu. Vi må endre holdning og være villig til å ta stilling - selv om det er ubehagelig.
De fleste fluefiskere jeg kjenner er opptatt av å ta vare på natur og miljø. Det er kanskje fordi lidenskapen vår er i et nært samspill med omgivelsene. Vi ferdes ute og legger merke til hvor vakkert og fantastiske alt liv er. Samtidig hvor sårbar det er mot forurensing, overforbruk og ubalanse. Med fluefiske deltar vi i et økosystem, og observerer detaljene i avhengighetene. Vi vet at det må forvaltes med omhu for at det ikke skal bli ødelagt - og verdien gå tapt. Flere burde omgåes naturen på den måten. Det utvikler en dyp relasjon og forståelse. I fjor var det stortingsvalg, min stemme gikk til naturen og miljøet.
Nå er det ikke slik at alle ting var bedre før - da alt gikk så sakte. Men vi kan likevel plukke opp noe fra våre forfedre som kan bidra positivt. Et godt eksempel er deres holdning til kvalitet, gjenbruk og bevaring. For dem var det f. eks. uhørt å kaste en fluesnelle hvis den gikk i stykker. Den ble reparert - for å vare livet ut - og kanskje gå videre i arv. En bitte liten ting, men av stor overført betydning, hvis bare nok produsenter og forbrukere begynner å tenkte slik igjen. Mens den tradisjonelle markedsøkonomien falmer i det grønne skiftet, og får en mørkegrå farge, er visjonen om sirkulærøkonomi et lysegrønt håp der fremme.
Når alt dette er sagt, er jeg også opptatt av at vi kan glede oss over lidenskapen vår nå - uten å grave oss ned i alle utfordringene vi ser foran oss. Kunne være tilstede i den flotte naturen vi fremdeles har i Norge, legge ut fluesnøret og glemme store og små bekymringer. Livet er også idag. Det er derfor bare å komme seg ut - i det fri - og bruke og bli glad i naturen rundt oss.
Jeg har tro på mange gode opplevelser ved vann og bredder for generasjoner av fluefiskere fremover. Jeg har tro på ungdommens evne til å endre, og ha et annet syn på naturen enn hva vi har hatt. De er tross alt de mest moderne av oss - og langt mer opptatt av miljøsaken enn vi over 60. De ser verden med nye unge øyne. Nye perspektiver. Det er det som nå må til. Gjennom dem har jeg trua på fremtiden.
Tight lines!