Påskemorgen- lyset og livet

Påskemorgen. Vannet ligger der fremdeles islagt. Men en åpen råk i innoset forteller oss at nå har vårsolen begynt å ta regien i fjellet - og så smått startet kampen mot vinteren. Vinteren som har ligget der som et lokk over lidenskapen. Hindret oss i å kunne utfolde oss med det vi liker aller best - fiske med flue. Vinteren som har holdt livet i vannet nede i noen lange måneder. Kald og mørk. Nå vakler den og viser etterlengtet svakhetstegn.

Det er påske. Tiden da lyset fortrenger mørket. Da isen slipper taket, og livet gjenoppstår - for insekter, planter, fugler og fisk. Først i råken, så i halve vannet, for deretter å utfolde seg for fullt. Det våkner til liv nå.

Derfor har vi dratt ned til råken - tidlig denne første påskedag. For å kjenne på oppvåkningen. Både naturens og vår egen. Fulle av håp og optimisme. Nå sitter vi ved bredden og lytter til lyden av rennende vann, mens øynene hviler på den blanke overflaten. Ikke et vindpust. Ikke en krusning. Jeg merker at solen varmer på ryggen. Det kommer til å bli en kram dag - med klister og solfaktor tredve. 

På den andre siden av elva vipper en linerle med stjerten. Hvis ikke det er vår, vet ikke jeg. Et andepar svømmer side om side, lengst unna oss. Sikkert akkurat like glade for å se åpent vann som det vi er. En tidlig sommerfugl vimser i luften. På sneen kravler det et par steinfluer. 

Det er så mange tegn på at livet nå vender tilbake i naturen - gjenoppstandelsen fra mørketiden. Og minner oss om hvor fantastisk skaperverket er. 

Og mens vi sitter slik, oppmerksomme på omgivelsene, så skjer det. Et under. Jeg kaller det et under. En ørret stiger opp, og bryter både stillheten og overflaten. Stiger opp fra vinterdvalen. Helt plutselig. En sjelelig opplevelse - for oss som har ventet så lenge på nettopp det. Og som samtidig har vært forberedt på å måtte vente enda en stund. I et brøkdel av et sekund - i et magisk øyeblikk - så skjer det likevel. På 800 meters høyde - påskemorgen.

Et vak. Den velkjente særegne lyden, som mobiliserer alle sansene i kroppen til en fluefisker. Bevegelsen og ringene på overflaten som brer seg utover, og er det eneste som avslører at det faktisk har skjedd - for noen sekunder siden. Et vak. Som får tankene sylskarpe og intuisjonen skjerpet - og lokker frem den lille skjelven av iver. På selve påskemorgen.

Det føles definitivt som et lite under, etter en lang vintrer - og gjør hele forskjellen fra de andre morgener denne påsken. Dette første vaket. Som definerer tiden før og etter oppvåkningen. Med det har elva gjenoppstått. Vi med den. Lengselens tid er over. Nå starter livet igjen - fluelivet. Hvilken glede er ikke det.

Påskemorgen - "den har oss givet lyset og livet".

Merknad:
I tradisjons tro var Team Asker, Eldar, Kristian og jeg, på påskefiske ved Gnua Langfredag. En kald vind fra nordvest skapte derimot ikke noe særlig liv i elven og innoset. Kristian var den eneste som lykkes med å ta en påskeørret denne dagen - lurt på en steinfluenymfe. Jeg tok en 8 hekto på tørr steinflue dagen etter. Forøvrig dro Kristian og jeg ned igjen selve Påskemorgen, en kort tur, før vi satte kurs til Asker. Mest for å observere denne fantastiske oppvåkningen - en gang til. Derav dette innlegget.