En pinse er over
Pinsen, 21-23 mai:
E6, strakaste veg - til Otta Thon Hotell. Dieseldyret malte som en katt forbi Lillehammer. Vi hadde fått teften av vakende ørret i fluesonen på Sel, og var ikke til å stoppe. Kanskje kunne vi ta den allerede i kveld. Bilen var tettpakket med fluestenger og forventninger. Eyvind og jeg var på tur - fisketur. Det var fredag ettermiddag og pinsehelg. Vi hadde kommet oss ut av byen før alle andre stilte seg i kø.
Hjemmekontoret var flyttet ut i Volvoen, og lunchen var tre boller og en kaffe. Broderen satt bak rattet og jeg satt i møter. Med full 5G og 4G dekning i 110 km/t, var NAF teamet på videokamera og elva i tankene. To ting i hodet på en gang - du verden - i full fart oppover dalen. Smidig.
Og når du sitter slik og jobber går tiden fort. Før jeg visste ordet av det var arbeidsdagen over, bilen parkert og vi stod ferdig innsjekket i resepsjonen - med en siste beskjed før vi slapp opp på rommet for å skifte; «Det serveres kun øl sammen med husets pizza, og ingen ting etter klokken ti. Og skal dere smøre matpakke koster den 95 kroner pr. person i tillegg - til alt. Vi på hotellet ønsker dere en god helg».
Dermed var pinse-fisket i gang. Rett opp i elva - og ned som en skinnfell. Det ble tregt. Fryktelig tregt - for oss som er glad i tørre fluer. Det hadde på ingen måte stått på researchen før vi dro. Sikre kilder. Helgen for to uker siden hadde vært suveren, for en uke siden bra, og elven denne helgen skulle fremdeles bare være moderat stor. Vi hadde også ringt oppsynsmannen som kunne melde at det var både sett Rhodani på overflaten og hørt ørret som vakte. Yr hadde i tillegg annonsert klekkevær søndag og mandag. Check. Alt var lagt til rett for en god pinse. Bare å dra!
Likevel ble det tregt. Fryktelig tregt. En og annen døgnflue klekket i regnet, men løftet ingen fisk. Vi så ikke flere vak i løpet av helgen enn at vi kunne telle de på fem fingre. Til slutt måtte vi ty til tunge nymfer og dypvannsfiske. Huff og huff. Nymferigg med buzzers. Det lurte riktig nok umiddelbart to fine ørreter, pluss en ekstra grom som broderen mistet i noe surr med en trestokk i overflaten. Men drømmen var selvfølgelig å fiske tørt. Denne pinsen ble det med drømmen, og ikke noe fangst på det.
Uansett ville vi ikke vært turen foruten. Første elvefiske for sesongen. Ti timer ute hver dag. Kokekaffe og matpakke ved bredden - fire skiver grovbrød med ost og salami til 95 kroner. Den gode brodersamtalen - om insekter, fortommer og vanntemperatur. Forøvrig målt til tre grader, og sannsynligvis årsaken til det dårlig føret og de iskalde tærne. Og alt dette pakket inn i det vakre kulturlandskapet der øverst i Gudbrandsdalen. I tillegg til en øl og en pizza på hotellet - før klokken ti. Vi storkoste oss hele helgen.
Nå er pinsen over. Til tross for tregt fiske; å kunne ta en slik helg er et privilegium. Jeg er dypt takknemlig og gleder meg til neste tur igjen, om to og en halv uke. Da smeller det. På tørt?