Planlegge Englandsturen snart? (#1)
Det var fremdeles vinter over Oslo - en morgen i februar. En kort melding dukket opp på Messenger; «Planlegge Englandsturen snart?» Den var fra Kristian. A call to action.
Jeg husker det godt - torsdag 3. februar klokken 09:53. Jeg satt på NAF huset. Det hadde såvidt lysnet og var småkaldt ute. Minus seks. Helt tydelig at Kristian lengtet nå - etter en ny fiskesesong. Det gjør nemlig vi fluehuer, et stykke ute på vinteren. I høst hadde vi også snakket om å ta en tur til England for å fiske. Til fluefiskets vugge. Så vidt nevnt, men ikke glemt.
De sier at halve moroa ligger i forberedelsene - planleggingen av turen. Vet ikke det. Uansett må en slik tur tilrettelegges for at den skal bli vellykket. Og det bør skje tidlig. Hotell må bestilles før det er for sent. Fiskekort må sikres på de plassene du har lyst til å oppleve- på de få dagene du har tilgjengelig. Flybilletter og leiebil må bookes. Kristian hadde rett, vi måtte starte planleggingen snart hvis det skulle bli noe av.
Da meldingen kom, holdt jeg på å forberede et viktig møte. Brått forstyrret og avsporet. I hodet dukket det nå opp bilder av irrgrønt engelsk landskap, sol, kalkelver, mayflies, stor ørret, tweed og en pint. Jeg kastet meg over nettsiden til fishingbreaks.com; «welcome to the English chalktreams». Jo takk. Kristian og jeg skulle til England i mai - prime time. Ingen tvil. Nå kjente jeg også på lengselen. Ikke lenger på møtet.
Fra det tidspunktet så vi oss aldri tilbake. Det praktiske ble ordnet raskt - kun noen tastetrykk unna. Riktig nok var det akkurat på håret at vi fikk hotellrom på The Three Cups Inn. Det neste å tenke på var hva vi skulle ha med i flueboksen - og planlegge hvordan få plass til vadebuksa. Før jeg gjorde et overslag på hva turen kom til å koste - for to. Da innså jeg at det er dyr galskap det vi driver med - men at jeg er glad for at jeg er litt gal - og beholder den gamle Volvo'en et år til. Så i løpet av en ukes tid var hele turen på plass. Nå hadde vi noe å glede oss til, prate om, resten av mørketiden. Verdifullt det også.
I tillegg fant jeg frem en del kritikerrost og interessant litteratur til Kristian - om kalkelvene og det engelske insektslivet. Og holdt noen flammende innlegg i fluepuben om Hardy, Halford og Skues. Det skulle ikke stå på kunnskap. Nå kunne gutten bruke vinteren til å mentalt forberede seg på hva som kom til å møte han der nede. Far var ivrig - hadde vært der før - og kunne å øse av sin erfaring og føle at han fremdeles hadde noe å lære sin sønn. Det er også verdifullt.
Ellers var det et par øvrige ting å ta hensyn til. I Stockbridge ville vi gjerne bo sammen med de andre norske gutta - Morten, Terje, Jan Ove og Bjørn Ivar. Det er sosialt og ekstra hyggelig. Roy Darlington hadde invitert oss til å fiske på Abbots Barton - et absolutt høydepunkt. Jeg hadde tenkt å innfri drømmen om å fiske med Halford sin Hardy Perfect snelle på Mottisfont. I tillegg ville jeg sette av noe tid til å vise Kristian rundt i dette historiske området. Sist men ikke minst, det hele burde oppleves med sixpence og rutete skjorte. The British way.
Flere krav til turen hadde vi ikke. Resten måtte vi overlate til SAS, naturen og andre tilfeldigheter å sørge godt for. Onsdag den 25. mai 2022 møttes vi på Flytoget til Gardemoen - på vei til London. Turen til kalkelvene var timet og tilrettelagt så godt som mulig. Vi hadde gledet oss siden den morgenen Kristian sendte meldingen; «Planlegge Englandsturen snart?» Det var tidlig i februar. Mens det enda var kaldt. Nå var det varmt - med insekter i lufta og fluer i kofferten. Døgnfluer. Vi var klare.
Neste kapittel; Sammen om historien (#2), lørdag 27. august 2022