Prikken over i`en - den er rød
De perfekte proporsjonene. Linjene. Det dypgrønne organiske fargedraget over hode og rygg, mønsteret på drakta og finnene som er som fine vifter. Grasiøs. Likevel - prikken over i`en, det lille ekstra, som gjør at du kan bli stum av beundring. Stum over hvor vakker den er, den ørreten du holder i hendene. Den prikken er rød.
Rødt er naturens mest intense farge. En primærfarge - grunnfarge. Signaliserer energi og temperament. Fare og advarsel. Autoritet. Samtidig er rødt assosiert med tiltrekningskraft og kjærlighet. Med andre ord en farge med en stor grad av dualitet. Signalrødt skiller seg ut og blir lagt merke til umiddelbart. Hvis vi tenker etter er det ikke mange dyr i den norske fauna som bærer fargen rødt - knall rødt. Noen fisk, og noen få fugler. Og de blir da også lagt merke til.
Og for meg er det nettopp det som fascinerer meg mest ved ørreten rent estetisk. Ikke formen i seg selv, men fargepaletten - og da spesielt pigmentet av gyllent gull ispedd røde rubiner. Nå er det ikke alle ørret forunt å være påkledd slik, men når jeg holder en av disse rødprikkede gullfiskene i hendene er det ingen finere. Da er det ikke vanskelig for meg å velge å la den få fortsette sitt liv der ute i elva - sette den tilbake. Jeg får meg rett og slett ikke til å slå et så perfekt skaperverk i hodet, og spiser heller fiskepudding til middag.
Hvorfor det er slik at noen ørret har mange av disse røde prikkene mens andre har ingen, bare brunsorte, er vanskelig å si. Prikkene er pigment av typen Melanin, som vi også finner igjen hos ulike pattedyr - for eksempel i flekker, striper og prikker hos tigere og geparder. Og fregner hos mennesker.
Min erfaring er at i Norge kan prikkintensiteten og fargen på ørreten variere mye i samme elv og samme vann - uavhengig av størrelsen på fisken. Lyset og bunnforholdene har selvfølgelig mye å si for nyansene. Ørreten er en kameleon å regne for kamufleringens skyld. Likevel mener forskere at prikkene og mønstrene er mer av «personlig» karakter, en del av individenes arvestoffer - som skiller dem fra hverandre og går i arv. Som gjør at ingen er helt like.
At en del av ørretene har disse røde prikkene, gjør akkurat de spesielt flotte. Knallrødt synes. Om det er en egenskap som gir noen fordeler overfor det annet kjønn, eller har en revirhensikt, vet derimot fagmiljøene ikke. Det er i vert fall ikke slik at det bare er hunnørreten eller bare hannørreten som kan vise til denne fargeprakten. Eller at det er noen forskjeller på mønstrene av den grunn.
Men at det har en tiltrekningskraft på meg, er helt sikkert. Prikken over i`en - den er rød. Det lille ekstra som rett og slett gjør noen ørreter spesielt estetisk praktfulle - og gjør at jeg ikke kan få nok av dem.
Naturens bruk av form og farge er og blir fantastisk. Det er kunst i seg selv - bare du lærer deg å se etter og undre deg - ved å ta sansene i bruk.
