Roy og Ray (#9)
Kvelden da Houghton fylte 200 år
Det hadde vært en minnerik dag med både visitt til Bossington Mill og fast fisk på Abbotts Barton. Nå var det kveld i Stockbridge. Vi hadde vært ute og spist spicy indisk med gutta, og var på vei tilbake til puben på hotellet. En glad gjeng. En fin pub.
Et steinkast bortenfor feiret Houghton Fishing Club sitt 200 års jubileum - i sine egne, ærverdige og gamle lokaler. Klubben som avisen The Telegraph har rangert som den 15. mest prestisjetunge herreklubben i England - what so ever.
Houghton er en av de eldste aktive fluefiske-klubbene i verden. Den har over to mil med rettigheter og eiendommer på River Test. Vi vet at det er grever, lorder, sirs og andre samfunnstopper blant de 25 medlemmene. Men ingen uinnvidde vet helt hvem de er. Det verserer rykter - miljøet er lukket og diskré. Denne kvelden feiret de etableringen i 1822, og vi visste at Roy var invitert.
Da vi var tilbake på hotellet, viste det seg at noen av disse jubileumsgjestene hadde forflyttet seg over gaten til vårt hotell. De ville tydeligvis heller ta nachspielet på den brune puben i The Three Cups Inn, enn i klubbens egen lyserøde bar. Og blant gjestene som hadde kommet over, var vår gode venn Roy og en herre ved navn Ray Hill.
Roy hadde vi jo vært sammen med tidligere på dagen - på Abbotts Barton. Ray var derimot et helt nytt bekjentskap for Kristian og meg. Morten kunne fortelle at Ray hadde vært Master River Keeper på Houghton i over 50 år, og at han og Terje hadde fisket med Ray der for bare noen få år siden. Lucky guys.
Jeg har allerede skrevet om Abbotts Barton og Houghton betydning som arnesteder for det moderne fluefisket. Nå satt vi til bords med begge de gutta som hadde styrt og pleiet hver av disse to berømte fiskeplassene - i flere tiår av vår egen levetid. I hvert fall min. I dag er Roy og Ray pensjonister, men det er definitivt ikke legendestatusen deres.
I kveld var de i strålende humør, og hadde mye å dele med oss. Fluepraten og fiskehistoriene gikk høylytt og lystig inne på puben. De to har opplevd mer langs en elvebredd enn alle oss andre til sammen. Møtt flere originaler og kjendiser med fluestang enn vi kan tro. Slik blir det selvfølgelig gode fortellinger og mye humor av. Vi koste oss.
Det ble derfor en overraskende, sen og morsom kveld for far og sønn i Stockbridge. Kristian feiret sin første Abbotts Barton fisk, Houghton fylte 200 år og vi drakk øl med Roy og Ray. Vår tids Mr. Abbotts og Mr. Houghton. For oss ble fluefiske-historiens to utspring forent til èn kalkstrøm denne kvelden - på The Three Cups Inn. Det bare understreket igjen hvilken klassereise vi var på. Hvor heldige vi var.
Da jeg så i etterkant skulle prøve å finne bilder fra begivenheten, dokumentere at det faktisk hadde skjedd oss, var ikke det å oppdrive. Det eneste bilde vi hadde tatt denne kvelden var av en døgnflue på veggen, rett over der vi satt - tatt av meg med mobilen klokken 23:14:46. Ikke et eneste foto av Roy og Ray. Hovedpersonene. Eller av andre for den sak skyld. Kun dette insektet. Riktig nok en mayfly, men likevel - hallo!
Det sier kanskje det meste om oss fluehuer. Noen vil til og med mene at det finnes en diagnose for slikt; tunnelsyn, tvangstanker, enspora, dedikert. Vet ikke. Jeg skal konferere Camilla - min psykolog.
Trøsten er i hvert fall at bildet vi tok ble skarpt. Sylskarpt. Minnene fra kvelden er derfor presist skrevet inn i boka, og bevart for ettertiden. Det viktigste og eneste rette var vel også at vi var tilstede der og da, med Roy og Ray, uten å tenkte på noe annet. Bortsett fra denne ene døgnflua - på veggen rett over oss. Men den er vi sannsynligvis unnskyldt - hvis det finnes en diagnose for slikt.
Neste kapittel: She`s so fly! (#10), lørdag 17 des. 2022