Sesongåpning i Borgund

Borgund, 12-13. juni 2021

Det er en første gang for alt. Så også for Borgundelva. Denne helgen var det sesongåpning og førstereis til elva. Vi hadde hørt og lest mye om den sagnomsuste Borgund. Grom fisk og vakre omgivelser. Vi hadde hørt om krystallklart vann, stilleflytende strekk, partier med riflestrøm og om den berømte stavkirken - der øverst i Lærdal. Vi hadde sett YouTube video med bældiger ørret kjørt på små tørre fluer og lange fortommer. Til psykedelisk musikk. Eldar hadde selv opplevd å se en av disse YouTube ørretene delfinrulle over en døgnflue da han kjørte forbi på vei hjem fra Bergen i fjor sommer.

Så vi var klare. Så klare at vi dro - på selveste åpningshelgen. Kunne ikke vente. Ekspertene hadde advart oss på forhånd - det var for tidlig. Vent til juli, sa de. Men vi tok sjansen likevel - og dro vestover. Alt kunne skje. Dessuten var det denne helgen som var mulig å samle hele teamet - Team Asker - Eldar (foto), Kristian (ekspert) og undertegnede (tekst). I tillegg ga det mening å komme i gang med å bli kjent med Borgund, og oppleve den høyreiste Vestlandsnaturen.

Vi kom derfor kjørende over Hemsedalsfjellet lørdag morgen. Dagen før hadde vi varmet opp i Hemsila - uten at det festet seg fiskelukt i håven av den grunn. Nå stod vi ved bredden av Borgundelva, i fluesonen, og det på selve åpningsdagen. Vi og to fiskere til. Ellers helt tomt. Ikke et menneske å se. Det var litt sur vind, regnbyger, en kald tung vårelv og ingen tegn til verken insekter eller fisk. Og vi var førstereis. Hvordan skulle vi ta dette fatt? Det var bare å starte å traske, nedover bredden, lete og observere. Være tålmodig. Som vi fluefiskere heldigvis er godt opptrent til - å være tålmodig, vente og lete. Lete etter lune bakevjer, fisk langs bunnen og forsiktige vak.

Men vi fant ingen av delene denne lørdagen. Vi gjorde også noen spede forsøk med nymfer langs fine strømkanter og spennende høler, men heller ikke det ga resultat. Med ekspertenes advarsler i bakhodet, og ingen tegn til liv, mistet vi litt trua - og uten trua blir det som oftest kun med naturopplevelsen og kokekaffen. Men som i seg selv er verdt besøket i den berømte Borgund. For all del. Borgund er kvalitetsmessig en spennende ørretelv og omgivelsene er fantastisk. Den har alt ved seg som du har lest om. Det er bare å begynne å utforske den hvis du er glad i fluefiske etter ørret. Alt tyder på at den huser stor ørret. Rekorden ryktes å være 5,2 kilo. Fire og en halv time fra Asker.

Klokken seks på ettermiddagen ropte Hansa oss inn. Så vi pakket sammen og dro ned til Lærdal hotell - 25 minutters kjøretur. Etter tidlig frokost på søndag, tok vi den historiske bakveien opp igjen til Borgund - langs elven og forbi stavkirken. Ytterst spektakulært og vakker tur. Kan anbefales om du er på de trakter - uavhengig om du fisker eller ikke.

Teamet var på plass i elva igjen før kirkeklokkene slo denne morgenen. Ferdig skiftet i arbeidsklær. Det var nemlig oppmøte til lagbilde klokken ti (i år var hodeplagget sponset av momentoftrout), og så var det å fortsette å lete videre - etter fisk langs bunnen og forsiktige vak. Lete tålmodig. Og til slutt fant vi hva vi lette etter. Det ble nemlig blikk stille. Duskregn og litt sol - om hverandre. Det dukket opp sporadisk døgnfluer, forsiktige ringer og små bølger. Ørreten begynte å avsløre seg. Den tok plutselig noe rett under overflaten - selektivt rett under overflaten. Et eller annet. Ikke mulig å få den til å interessere seg for noe annet enn dette "et eller annet" - rett under overflaten. Uansett hva vi forsøkte av duns, klekkere, og halvsynkende klekkere - av krok 16, 18 og 20 - av fortom 6x og 7x. Den ville bare ikke. Klassisk.

Til slutt satte jeg på en nymferigg. Huff og huff. En rød/kobber/svart buzzer krok 18, 40 cm under en godt impregnert klinkhammer. Nå visste jeg i det minste hvor ørreten stod. Og ganske riktig; der stod den - og der tok den - både en og to ganger. To pene ørreter i håven, på henholdsvis 1,3 og 1,0 kilo, i løpet av 30 minutter. Sett slik.

Det ble med disse to, før vi måtte sette bilen i gir og rette panseret østover, med stopp på Flå for en Big Mac Meny (drive in) og så hjem til Asker. En fin tur, i svært godt selskap. Det er ingen tvil om at Borgund er verdt et besøk igjen. Nå vet vi hvor vi skal parkere bilen - og litt til. Neste gang er det juli, mindre- og varmere vann i elva, og forhåpentligvis mer insektsliv. Det kan bli ytterst spennende. I vakre vakre omgivelser. Jeg gleder meg allerede til returen.