Sesongen erklært åpen
Herved erklærer jeg årets fiskesesong for åpnet - for Eldar og undertegnede. Med fire dager i kalkelvene i Sør England - fra 8. til 12 mai. Dagene velsignet oss med ti ørret hver, eller noe slikt. Moderate i størrelse, men fine. I tillegg fikk vi en tryte og en harr. De snakker vi ikke om til noen. For evig eies kun et dårlig rykte.
Men mye viktigere var det at vi ble møtt av våre gode venner Roy, Stewart og Nick. Som alltid gjør hva de kan for at vi skal ha det bra. Disse menneskene er rett og slett uslettelig gjestfrie og godhjertede, og sørger for at turene til Stockbridge alltid blir helt spesielle. Tusen takk!
I år tok de oss med til flotte elvebredder som Abbots Barton, River Avon og River Wylye - og til hyggelige lunsjsteder med «pie and pint», «fish and ships». Samtidig som de viste oss noen nye plasser, der kjente pionerer gikk med fluestang på 1800 tallet. Natur, kultur, historie og lange lange tradisjoner - i smellvakkert landskap. Vi er privilegerte.
Fiskemessig var vi nok litt for tidlig ute. I år hadde våren i England vært spesiell kald og regnfull. Elvene var fremdeles store, og tildels farget. Det var lite insekter i luften. Noen små lyse døgnfluer, og femti Danicar, var hva vi så. Fisken hadde derfor ikke kommet ordentlig i gang. De store ørretene stod og sturet fremdeles - et eller annet sted.
Sånn sett burde vi ha drøyd en uke eller to - så varmen hadde fått bedre tak. Typisk oss å være utålmodige når mai kommer. Da bare må vi til åpent vann. Vi klarer ikke å vente - to uker til. Det blir derfor ofte for tidlig.
Men det er heldigvis så mye mer ved fluefiske enn å få stor fisk. Det er øyeblikk fra denne turen som skal få synke inn og knyttes ord til senere - i løpet av sommeren og høsten. Opplevelser verdt å reflektere over og bevare for all tid; Minnebenken på Abbotts Barton, besøket i The Rod Room hos Piscatorial Society, møtet med The River Keeper på Avon, i fotsporene til pioneren Dr E. A. Barton og bekjentskapet med Isfuglen i vakre River Wylye.
Som vanlig bodde vi på The Three Cups Inn i Stockbridge. Hotellet fra 1400 tallet. Som er 172 cm under taket, mørke brunt og skjevt. Hvor forfedre fluefiskere går igjen på rommene - så du kan høre de knirke rundt om natten. Hotellet du kan reise i fra når du vil, men aldri forlate. Så derfor dukker vi også opp igjen der - gang på gang. Knirker rundt som dem. Det er noe mystisk med det hele.
Uansett - startskuddet har gått. Fluelina har vært i vannet, det samme har håven. Måtte resten av sesongen bli like hyggelig og innholdsrik som denne åpningshelgen i Hampshire. Det spørs. Men alle turer har sin egen sjarm.
Cheers!