She's so fly! (#10)

Velkommen til The Mayfly

I Stockbridge er det en pub på et hvert hjørne, og en mayfly på et hvert strå. Og selvfølgelig en pub ved navn Mayfly. Velkommen!

The Mayfly Pub er et godt pauserom når det ikke er fisketid. Når vi bare skal være der pionerene var - og kjenne på det. En gammel og ærverdig pub fra 1880 ish - som ligger på bredden av River Test. Nå var Kristian og jeg innom for andre og siste gang på turen vår.

For det er ingen ting bedre enn å sitte der og se ørreten vake fem meter fra bordet ditt, mens du tar en kald øl ute i sola. Er du heldig får du også besøk av en mayfly. Som setter seg ned ved siden av deg. Så elegant. Minner deg på hvorfor du fisker med flue og ikke med mark. Hvorfor du er her og ikke på Hardangervidda - akkurat nå. Samtidig som Test flyter sakte forbi med sine hvite svaner, i et irrgrønt kulturlandskap, og majestetiske piletrær hengende over den klare elva. Det er rett og slett vakkert.

Bildene vi får i hode herfra, tar vi med oss hjem - og de slipper ikke så lett taket på oss. Ikke vil vi at de skal gjøre det heller. For de er gode å se til når høst-mørket senker seg, og det er lenge til neste sesong. De får oss til å drømme og lengte tilbake. Jeg har sittet mange ganger i min Chesterfield og gjort nettopp det - lengtet og sett festforestillingen The Mayfly, til musikk av War On Drugs. Terningkast 6.

Bare det at mayfly har fått en pub oppkalt etter seg, sier sitt - betydningsfull og ettertraktet. I mai er de overalt. På elva, på veggen, på skjorta og på halvliter-glasset. Et tegn på sunne økosystemer, godt øl og stor fisk. Akkurat slik vi ønsker at det skal være.

Hotellet har møbler, servise og menyer med mayfly-dekor. Det har den lokale ginflaska også. Her nede har en mayfly status som en rockestjerne. En mayfly-klekking som en rockekonsert. Den er stedets absolutte Ikon.

Så når vi reiser hit i mai, er det nettopp med håp om å få møte disse berømthetene. Det handler mye om det. For oss er mayfly den ultimate døgnflua med mulighet for de gode fiskeopplevelsene. Vi vet at når de klekker kan storørreten gå bananas. Da gjør vi det også. Får tunnelsyn, og kan komme til å glemme omgivelsene, klokka og viktige begivenheter. Som fisken i vannet. Jeg kaller det å være tilstedet når det skjer.

Og i år hadde vi vært heldige. Vi opplevde bra med mayflies. Og var til stedet når det skjedde. Det gjorde fisket ekstra morsomt og minneverdig. Bedre enn vi kunne ha håpet på.

Så å sitte på den 150 år gamle Mayfly Pub en siste gang, legge merke til en ørret som vaker og ta en kald øl i sola, føltes derfor som en god og riktig oppsummering av turen vår i Hampshire. Men vi hadde vanskelig for å forestille oss at vi aldri skulle tilbake. For det skal vi nok.

Det er nemlig noe magisk tiltrekkende med The Mayfly - som lokker og kaller på deg. Noe du ikke kan motstå. Noe du ikke kan glemme.

She`s so fly!

Neste og siste kapittel: Middleton - the finale hatch (#11), lørdag 31.12.2022,