The confidence fly

Den fortrolige flua. Den du lener deg på når det virkelig gjelder - og bruker med tiltro og selvtillit. En bestevenn i nød, som du stoler på - the confidence fly.

Dyktige og erfarende fluefiskere har alltid noen slik spesialfluer i boksen. Sine helt egne. Som de vet eksakt hvordan fisker. Fluer som fungerer ekstra godt for dem. Gjerne under vanskelige forhold. Virker så godt, så ofte, at de tenker det ikke kan være tilfeldig. Utviklet og bundet hjemme - med unike detaljer.

Jeg har også en confidence fly. I mitt tilfelle er det veldig enkelt. Lite fokus på detaljer, som glansen på bindetråden, krumningen på kroken eller profilen på CDC. Ei heller om det er parachute, klink eller klekk. 

Min fortrolige flue nummer 1 er et helt ordinært mønster. Mauren. I ulike varianter og størrelser.

Jeg har mange ganger stått og kastet på sær ørret. Fisk som har vært oppe og tatt små døgnfluer. Selektive som bare det. Jeg har måttet jobbe meg igjennom hele døgnrepertoaret med størrelser og stadier. Beveget meg helt ned i kjelleren, og hentet frem 8x spiss og 22 krok. Likevel ingen respons. 

Har fokusert på riktig flyt. Byttet kasteposisjon. Tatt pauser. Til slutt gitt opp, og bestemt meg for et aller siste forsøk - med maur. Gjerne krok 16. Som en diger dinosaur på overflaten. Forskjellig fra alt annet. Pang! Fisken har tatt med en gang. Hardt og brutalt. På første flyt. Wow!

Dette scenariet har skjedd meg utallige ganger. Etter systematisk kasting med «riktige» fluer, uten resultat, har jeg til slutt tatt den på maur. Selv om det ikke har vært en eneste maur å se i hele elva - og sannsynligvis heller ikke vært det på veldig lenge. Som regel skjedd med ørret som har vært fisket mye på av mange, i løpet av sesongen - såkalt "well educated fish".

Jeg har også god erfaring med å bruke maur når det ikke er noe vak i det hele tatt. Den har lokket opp fisk fra bunnen. Ofte grom fisk. For det er noe med dette insektet som ørreten ikke kan motstå - om det er på fjellet eller i skogen - i elv eller vann.

Etter hvert som jeg i gjennom noen tiår har fått disse gode opplevelsene med maur, har jeg utviklet et spesielt forhold til den. En sterk tro på at når ikke annet virker, så virker den. En fortrolig bestevenn i nød. Her er troen sikkert like viktig som flua. 

Mauren er ikke den stiligste flua i boksen. Det må sies. Den er heller ikke mitt førstevalg, hvis det da ikke er en maursverming i lufta. Den matcher sjeldent de klekkingene som ørreten er opptatt av i øyeblikket. Vi fluefiskere liker å imitere de naturlige insektene som fisken spiser der og da. Det er en del av sportens uskrevne (og skrevne) regler - som gjør det spennende og meningsfylt.

Derfor tilnærmer jeg meg alltid elva med hensikten om «match the hatch» - og lykkes ofte med det. Men får jeg det ikke til med de «riktige» fluene, så er alltid det siste forsøket med en maur. Ofte smeller det da.

Mauren har derfor blitt en av disse fortrolige fluene for meg - a confidence fly - som alltid er med i boksen. Den har reddet meg mang en gang, og har stor tro på at den vil gjøre det igjen. Den gir meg følelsen av å bli gitt en ekstra sjanse - og fiskes med stor selvtillit.

Tight Lines!