Vi må stå opp for naturen - det haster
Asker, mai 2020: De siste 30 årene er jordas insekter redusert med 2,5% hvert eneste år - om 50 år er halvparten borte, om 100 år er alle borte. Dette slår FN Naturpanel fast i sin nye rapport. Insektene er som vi vet navet i økosystemet vårt. Fisk, fugler og planter er helt avhengig av disse. I Europa er derfor antall fugler i denne periode blitt redusert med mer enn 400 millioner. Våre ferskvannsfisk har blitt færre og pollinering av plantene er svekket. At økosystemer rundt om i verden er blitt ødelagt, har gjort at 1 million dyrearter, av 8 millioner, står nå i fare for å dø ut, mange av dem innen ti år. Bare i Norge er 2000 arter utryddingstruet og ytterligere 2000 arter står på rødlista - det er 10% av alle registrerte dyreartene vi har her til lands.
FN kom altså i mai 2019 med denne rapporten. Den er omfattende og sier noe om hvordan det står til med helsa til verdens naturmangfold og det økosystemet som vi mennesker er avhengig av for å eksistere. Konklusjonen er alarmerende; 75% av landjorda er vesentlig endret av mennesker (jordbruk, asfalt, gruver, energiindustri). 67% av havene er under sterkt press. Vi utvinner 60 milliarder tonn av jordas ressurser hvert år, dobbelt så mye som i 1980 og langt over jordas tålegrenser. I Norge har vi bare 11,5% villmark* igjen - og som innskrenkes med tilsvarende 30 fotballbaner hver eneste dag. Ifølge rapporten er det nettopp tap av villmark og naturarealer som er den største trussel for mangfoldet og klodens økosystem.
Og i dag snakker vi helst bare om klimakrisen. Mens det vi må snakke om fremover er altså en natur- og klimakrise. For naturkrisen er i følge FN nå en vel så stor trussel for menneskeheten som klimakrisen - og disse forsterker hverandre. Det blir derfor feil når vi forsøker å redde klimaet på bekostning av naturen - når vi anlegger vindmølleparker, solcelleparker, strømkabelgater i uberørt natur - eller legge elvene våre tørre - for å redde verden. Det virker mot sin hensikt. Slike ødeleggelser kommer på toppen av ødeleggelsene som allerede industri-, skogs- og landbruksdrift forårsaker, og er samlet sett fatale. Disse inngrepene er hovedårsaken til at insekter og dyreartene nå utryddes i akselererende fart - viktigere årsak enn klimaendringene i seg selv. Samtidig bidrar nedbyggingen til økte utslipp av CO2, fordi uberørt natur også er det som i størst grad fanger og lagrer CO2. Med ande ord; selvforsterkende. Vi har slett ikke ikke mer natur å bygge ned. Den må bygges opp hvis FN bærekraftsmål skal nåes - og økosystemet og klimaet skal reddes. Rapporten er nådeløs tydelig på dette området.
Og da kommer vi til hovedproblemet; Vi er for mange mennesker som forbruker for mye. Det er det vi må sette søkelyset på. Vi kan begynne med å redusere overforbruket vårt. Da må vi vekk fra markedsøkonomiens mål om vekst og fortsatt økt materiell velstand - for de av oss som allerede har mer enn nok. Vi må bruke det vi allerede har, mye lenger. Vi må sirkulere det vi har brukt, mange ganger; en gang - to ganger - tre ganger. Minst. Kostnadene ved natur- og klimaavtrykket må prises inn i produktene og tjenestene, og vi som forbrukere må selv betale - for det som vårt forbruk påfører naturen av ødeleggelser. Det vi betaler skal brukes til reparasjon av miljøet og gjenskapning av økosystemer.
Jeg sier ikke at det er en enkel å få til en slik endring. Jeg vet at vekst skaper arbeidsplasser, økt velstand og sosial utjevning. Jeg sier heller ikke at redusert forbruk er hele svaret på de utfordringene vi står overfor. Det jeg sier er at vi må slutte å tro vi kan redde klimaet og menneskeheten uten å ta vare på naturen samtidig. Vi må ta ned vårt overforbruk av naturens ressurser, vi må slutte med å ødelegge arealer til såkalte gode formål. Vi bruker allerede mye mer enn jorda tåler. Ødelegger vi økosystemet som vi er en del av, får vi i vert fall dårligere klima, mindre velferd, store sosiale forskjeller, mindre rent vann, mer sult osv.
Så, summa summarum; Ifølge FN har vi nå en vel så stort naturkrise som vi har en klimakrise. Det må vi alle ta innover oss. Vi må faktisk makte å diskutere og forsøke å løse begge deler samtidig. Vi må endre vår adferd. Derfor har jeg nå meldt meg inn i Naturvernforbundet og begynt å lese meg opp på sirkulærøkonomi. Jeg ønsker å stå på parti med naturen. Jeg ønsker å ta stilling. Jeg ønsker å diskutere hva vi kan gjøre. Jeg ønsker å tenke nytt - på hva som er viktig for oss i våre liv her på jorda. Ikke bare fordi jeg er glad i frisk luft, natur og fluefiske, men fordi jeg forstår at vi er avhengig av å gjøre noe nå for at fremtidige generasjoner også kan oppleve gode liv på denne kloden.
*Merk: Villmark er definert som areal mer enn 5 kilometer til nærmeste tekniske installasjon.